BUNES
Gårdsnummer 74/1
I mine øyne ligger Bunes som en perle ved Leksdalsvatnet. Selve trønderlånet har en nydelig fasade med et valmtak som får det til å se herskapelig ut. Man kan se kjapt på gården å med en gang tenke, her finnes det mye historie. Bunes har fra tidlig av vært et salgsobjekt som har gått fra en familie til en annen. Klüwerslekta hadde Bunes i sitt eie over mange år, før den til slutt gikk til familien Voll som bor der den dag i dag.
Bunes skal også ifølge Aslak Bolt's Jordebok ha eksistert siden 1400-tallet som en gård men mye lengre som et navngitt sted. Navnet Bunes som betyr «busetninga i nes». Denne gården er en av de få gårder som har hatt det samme navnet i mange hundre år.
De forskjellige navnene opp igjennom tiden:
«Bunæset i Lexodal».
Bunese - 1430, 1491
Bwness - 1520
Bunes - 1530, 15590, 1590, 1610
Buennes - 1626
Bunnefi - 1664
og siden 1723, Bunes.
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.
Historien om Bunes
I 1770 årene var Ole Sevaldsen Leklem eier av Bunes. Etter sju år ble gården solgt til Ole Torkildsen for hele 799 riksdaler. Hvor mye dette var på den tiden er vanskelig å finne ut av, men om en gård ble solgt for mer enn 100 riksdaler var den av de bedre gårder. Ole Torkildsen greide seg dårlig på Bunes og var stadig stevnet for gjeld. Ved skjøte av 21. Februar 1784 solgte han Bunes til Broder Wilhelm Klüwer.
Broder Wilhelm Klüwer og Klüwerfamilien
I 1784 ble selve huset på Bunes oppført av Broder Wilhelm. På denne tiden var Bunes en del av det store Leksdalsgodset. Leksdalsgodset hadde han trolig arvet av sin far, Lorentz Didrik Klüwer.
Den 8. Desember i 1809 fik Broder Wilhelm tillatelse til å anrette en privat grav til selg selv og sin familie. Denne graven kan man se godt fra veien om man kjører forbi Bunes. Bunes ble etter Klüwers død et bruk som gikk i arv helt frem til 1829 da Hartvig Peter Petersen Lund tok over gården etter hans avdøde hustru, Edele Katrine Thode Klüwer.
Klüwers gravsted ved Bunes.
Utlånt av Stiklestad Nasjonale Kultursenter.
Landbruksskolen
Bunes ble så solgt til Nordre Trondhjems Amt i 1856. Gården var da i svært dårlig stand og det måtte foretas store påkostninger på bygningene og jorda. Gården ble tatt i bruk som landbruksskole. Bestyreren ved denne skolen het Jakob von Der Lippe Hansen og var tidligere både teologisk kandidat og huslærer ved Frosta. Skolen på Bunes ble drevet med en praktisk-teoretisk undervisning med to års læretid. Trolig ble det lagt mer vekt på den praktiske delen her på Bunes, enn andre landbruksskoler.
Med 1400 spesidaler i årlig lønn som tilsvarte 5000 kroner ble det vanskelig for bestyreren Hansen å få ting til å gå opp. Først og fremst skulle han holde to lærere, to handverksmestere samt skaffe fri kost til lærere og elever men også dekke utgiftene han hadde på gården. Jorda på Bunes var både vassjuk og utpint som førte til dårlig avkastning av gårdsdrifta. Det vil si at jorda hadde dårlige dreneringsvilkår samt var veldig hardt brukt opp igjennom årene.
I 1860 kjøpte von Der Lippe Bunes, til tross for sin dårlige økonomi. Med på kjøpet fikk han Lund Vestre og Røssenget. I 1861 anla Bunes Teglverk som lå like ved Nordvik og Lundselva. Råstoffer ble hentet i elvemelen og det ble produsert både teglstein og drensrør. Dette ble fraktet på pram, en flatbunnet robåt, til Hallemsstøa og ble igjen sendt videre. Teglverket var ikke i drift i 1877 da det var underlagt Minsaas Verk, et teglverk i Volhaugen. Drifta ble gjenopptatt og varte frem til ca. 1920.
Von Der Lippe fortsatte samtidig med skole på Bunes. Skolen ble gjort om til privatskole og hadde kun betalende elever. Etter noen år måtte han til slutt gi opp landbruksskolen da det var vanskelig å utkonkurrere de andre skolene som hadde gratis utdanning. Bunes ble derfor tvangsauksjonert i 1870 og van Der Lippe forlot Bunes som en økonomisk ribbet mann. Til tross for økonomien hadde han gjort en pionerinnsats for landbruksundervisningen. Mange av elevene kom til å bli distriktets beste jordbrukere. Det ble uteksaminert 29 elever fra Bunes.
Tvangssalg og forpakting
Under tvangsauksjonen ble Bunes solgt til Hans Lund og ble der til 1877. Først forpaktet han bort gården til Halvor Olsen Hofstad som brukte gården til 1881. Den neste forpakteren ble Martin Nilsen Suul i 1882, der ble han til 1886 før Mikal Sevaldsen og kona Jonetta tok over. Sevaldsen døde samme året og Jonetta bodde der til hun døde i1916. Hans Lund eide fremdeles gården. Han hadde flere ganger prøvd å avertere Bunes til salgs uten hell, helt til i 1886 da brødrene Martinus og Anders Halset kjøpte gården for 12000 kr.
I 1914 ble Bunes solgt til Johan Vikaunet for 16000 kr. Vikaunet førte opp en ny driftsbygning på Bunes i 1923 før han solgte gården til Johannes By uten tinglysning om hjemmel. Ved salget ble en skogteig kalt «Bunesmarka» holdt tilbake og seinere solgt til Anton Aksnes som solgte den videre til Landbruksselskapet som igjen utparsellerte teigen til fire bureisingsbruk. Johannes By ble ikke lenge på Bunes, angivelig fordi kona hans ikke fant seg til rette på den siden av Leksdalsvatnet.
Familien Voll
Neste eier var agronom Arne Johnsen Voll. Han kjøpte Bunes for 55000 kr. Arne Voll kom tidlig med i det offentlige liv. Han ble valgt inn i herredsstyret i 1931 og satt der til krigen kom i 1940. Han ble også utnevnt til ordfører i Verdal og var der til 1945 ved kapitulasjonen. Han var også formann i både ligningsnemnda, Verdal Landbrukslag, styret for Meieriet og i bankstyret. Han var også Kretssekretær i Norges Bondelag 1917-1922.
Voll var også sterkt engasjert i travsport og hadde flere gode hester på gården. Den beste hesten var Gilming,han var i 1934 den mestvinnende kaldblodshesten på Bjerkebanen.
Barna etter Arne Voll ble brukere på gården Bunes. Der startet de blant annet opp med produksjon av meitemark som også er en stor del av driften den dag i dag.
Boliginteriør fra gården Bunes i Verdal, et åpent rom med vaskevannsfat og en ovn, to dører. Bunes, del av Leksdalsgodset, er kjent helt fra middelalderen. Den kom i familien Klüvers eie i 1784. Broder Vilhelm Klüver kjøpte da gården og ble der til sin død i 1816.
Brannmur med utskjæringer og en ovn i gården Bunes i Verdal. Bunes, del av Leksdalsgodset, er kjent helt fra middelalderen. Den kom i familien Klüvers eie i 1784. Broder Vilhelm Klüver kjøpte da gården og ble der til sin død i 1816.
Bunes i dag
"Bunes-mark" står for rundt tre firedeler av omsetningen på gården i Leksdal.
Artikkel fra Innherred
KOMBINASJONSBRUK
Gården Bunes ligger vakkert til hele nede ved Leksdalsvannet. Tre av fire kroner som gården omsetter kommer produksjon av meitemark og spyfluelarver.
– Konkurransefiskerne nordpå kjøper for det meste «punkerutgaven». Dette er en blanding av rød, blå, grønn, hvit og gul maggot. Men ellers er det den hvite sorten som er den mest vanlige blant de aller fleste fiskerne. En del sverger også til den røde, forteller Arnfnn Voll.
Salg av agn er en viktig del av drifta på Bunes.
Eier Arnfinn Voll viser frem ei eske med Bunesmark
Han tømmer ut de ulike typene maggot larver på en stor papplate. Februar og vinterferie betyr en tur på hytta for mange, og da skal «alle» ha med seg en liten boks med maggot. Dette gjelder for øvrig enda mer i påskeuka, som normalt er den beste salgsperioden i året.
– Men påska er jo litt sein i år (i midten av april), så da spørs det hvordan det er med isforholdene. Det er imidlertid meldt kaldere vær i slutten av vinterferieuka, så da håper vi på topp forhold ffor dem somelsker isfiske. Været er alfa og omega, poengterer sauebonden som har agn som «attåt» næring.
Har holdt på i femti år
Bunesmark har vært et kjent varemerke blant fiskere siden slutten av 60-tallet.
Det er nå omkring femti år siden Arnfinns far, Reidar Voll, startet opp med produksjon av meitemark i fjøset på gården Bunes. Dette var et tillegg til den «normale» gårdsdrifta med poteter, korn, gris, ku og sau. Arnfinn tok over gården i 1995, og han har fulgt i farens fotspor. «Bunes-Mark» har vært, og er fortsatt et kjent varemerke for alle som driver med sportsfiske.
–Salg av agn er fortsatt en veldig viktig del av drifta på gården. I tillegg til saueholdet. Forskjellen er at vi nå kjøper inn både maggot og mark fra Sverige. Fra et sted som heter Lit, noen få kilometer nord for Østersund. Og salget blir mer og mer dreid over mot sommeren. Dette skyldes de ustabile og korte vintrene. Denne vinteren har salget hittil bare vært rundt halvparten av det normale på grunn av mildværet. Kystvatna er ikke fiskbare, sier Voll og mener med dette ferskvatn som ligger lags med kysten. Det er ikke is på ferskvatna på Hitra, Frøya og Fosen dette året.
–Og jeg tror fiske var mye mer «matauk» før i tida. Da var det mye lettere å komme seg ut på fisketur. Nå er det mange andre ting som opptar folk. Her har skolene en jobb å gjøre, mener Voll.
Fra Sør-Trøndelag til Troms
Maggot og mark fra Bunes er populære varer i butikken til Jan Sakshaug i Stjørdal.
Butikken ligger like ved E14.
Maggoten og marken fra Bunes får du kjøpt i mer enn 100 sportsbutikker fra Midt-Norge og nordover til og med Troms. I tillegg har Voll en stor grossist i Nordland fylke som kjøper agn fra Bunes. Tidligere var det også en rekke forretninger på Østlandet som forhandlet mark og maggot fra Verdal, men her har andre leverandører overtatt.
–For tida er det beste markedet i Nord-Norge. Troms og Nordland. Det meldes om fantastisk fine forhold i fjellområdene øst for Fauske og ved Setermoen i Sør-Troms, sier Voll og legger til at Nord-Trøndelag også er et bra distrikt med mange kunder. Han nevner spesielt Røros, Tydal, Stjørdal og Meråker. En aav dem somkjøper agn fast fra Bunes, er Jan Sakshaug på Stjørdal. Sportsbutikken ligger strategisk til, bare et par steinkast fra E14.
–I år har det ikke vært så bra salg. Det har vært en «rar» vinter med usikre iser. Dette gjør at interessen dabber av. Førjuls-sesongen har nærmest vært fraværende. Mars og april er normalt den fineste tiden for isfiske. Og maggot er faktisk den varen jeg selger mest av i butikken når det gjelder antall solgte artikler. Om sommeren går det også mye mark, sier Sakshaug.
–Hvem er kundene?
–Det er alt fra den mest ihuga fiskeren til familien som skal ha med seg en boks på hytta og prøve fiskelykken sammen med barna. Du må ta med at det faktisk også er noen som kjøper maggot som mat til sine kjæledyr.
For den som er glad i isfiske, er det mange muligheter her på Innherred. I Levanger har vi blant annet Byavatnet, Lynvatnet, Movatnet, Vulusjøen og Grønningen. Alle lett tilgjengelige. De mest kjente iisfiskevatnenei Verdal er Leksdalsvatnet, Innsvatnet, Høysjøen, Veressjøen og Billingen. Her kan man få både røye og ørret.
Fine forhold i høyfjellet
Arnfinn Voll sjekker istykkelsen på Leksdalsvatnet.
Den er rundt 30 centimeter.
– Det ryktes at det er kjempebra fiskebett på fjellvatna i disse tider. De som ligger over 400-–00 meter over havet. Jeg snakket nylig med en sambygding som hadde satt ut ti snører på Skjækervatnet, og dagen etter kunne han dra opp åtte aurer med en gjennomsnittsvekt på rundt halvkiloen. Det må være bra, sier Voll og blir med ut for å sjekke isen på Leksdalsvatnet. Istykkelsen er rundt 30-–0 centimeter.
–Det er bare tre-fire uker siden isen la seg. Og det spesielle i år, er at den la seg på forholdsvis høg sjø. Også er den sjelden blank akkurat nå.
–Fisker du selv?
–Nei, det blir ikke så mye av det. Jeg har ikke tid. Det blir som regel litt garnfiske om høsten.
Utdrag fra Verdalsboka "Heimer og Folk - Leksdal"
I 1770-årene var Ole Sevaldsen Leklem eier av Bunes.
Jakob Olsen Ørtugen var bruker på gården før han ble leilending (leier av jord) i Marka nordre i 1773. Mer om Jakob Olsen og hans familie er oppført under omtalen av denne gården. Ved skjøte av 15. august 1777 solgte Ole Leklem gården til Ole Torkildsen for 750 riksdaler.
Ved skjøte av 21. februar 1784 solgte han Bunes til Broder Wilhelm Klüwer for 799 riksdaler.
Broder Wilhelm Klüwer (1751-1816) og Sofie Jakobsdatter (1771-1848)
Broder Wilhelm Klüwer var født i 1751 på Bjartnes på Stiklestad og var sønn av oberstløytnant Lorentz Didrik Klüwer og hans andre kone Selle Marie Hagen. Lorentz Didrik Klüwer var også eier av det såkalte Leksdalsgodset, som bestod av gårdene Karmhus, Lund, Hofstad og Tiller, altså det meste av Nord-Leksdalen. Etter foreldrenes død tilfalt Leksdalsgodset Broder Wilhelm Klüwer, med Bunes som hovedgård.
I 1788 ble han gift med Sofie Hersleb Krog, f. 1771, datter av sognepresten i Verdal, Jakob Krog.
Barn:
BIS Margrete, f. 1 787. Mor: Margrete Andersdatter Sør-Tller. Margrete Brodersdatter ble først gift i 1809 med kvartermester Søren Sørensen Lelloe i Skogn, og etter mannens død giftet hun seg i 1820 med Ole Mortensen Slapgård (Slapgårdætta 1), og de fikk to barn. Hun døde i 1826. Margrete har etterslekt i Verdal.
B21. Jakob Hersleb Krog, f. 1789. Neste bruker.
B37 Lorentz Didrik, f. 1790, d. 1 825. Major og kjent antikvarisk forsker og forfatter.
Gift i 1813 med Anna Birgitte Marie Krog (1789-1877), datter av sogneprest i Melhus, Ove Kristian Krog.
B4 . Sille Marie, f. 1795, død samme år.
B5 . Edel Katrine Thode, f. 1796. Gift i 1824 med Hartvig Lund, seinere bruker på Bunes.
B6 . Sille Marie, f. 1798. Gift med Eilert Kristian Hegrem, løytnant, seinere kommandant på Vardøhus. B7 . Anna Marie, f. 1800, d. 1809.
B8 . Inger Marie Krog, f. 1 805, d. 1 855. Gift med Henrik Westgård, født i Kall, handelsmann i Levanger.
Ved aller nådigst bevilling av 8. desember 1809 fikk Broder Wilhelm Klüwer tillatelse til å anrette en begravelsesplass for seg og sin familie på gården, men på betingelse av "at vedkommende kirke og dens betjente derved intet fragår i deres lovlige rettigheter". På dette gravstedet, som ligger inne i granskogen noen hundre meter nordøst for gården, ved den såkalte "Jomfrumo", ligger Broder Wilhelm Klüwer, hans hustru Sofie Hersleb Krog Klüwer og fem av deres barnebarn.
En innskrift på gravsteinen (er borte) skrevet av Klüwers far lød slik:
"Hil Dig! min fagre Søn - du steeg Som Nordmand ned i Jorden Før Norges blide Engel veeg For evig bort fra Norden."
Ved skjøte av 27. oktober 1823 overdrog enka etter Klüwer Leksdalsgodset til sine barn, og sønnen Jakob Hersleb Krog Klüwer fikk Bunes.
Jakob Hersleb Krog Klüwer (1789-1828) og Christine Hansdatter (1790-1854)
Jakob Hersleb Krog Klüwer var utdannet offiser, fenrik ved 1. Trondhjemske infanteriregiment 1808, sekondløytnant og premierløytnant 1810, kaptein 1814, kammerjunker og kompanisjef ved Trondhjemske infanteribrigade 1818.
Han var først forlovet med Albertine Ovidia Krog, datter av sogneprest Ove Kristian Krog i Melhus. Men forlovelsen ble hevet, og i 1813 ble han gift med Christine Bruun Sommer, f. 1790, datter av kjøpmann Hans Jessen Sommer i Trondheim.
Barn:
Bl. Hans Wilhelm Thura Klüwer, f. 1814, d. 1 867 i Trondheim. Gift med Anna Ovidia Reitan, f. 1828. Hans Wilhelm Thura Jessen Sommer Klüwer, som var hans fulle navn, var underoffiser og assistent ved ingeniøravdelingen i Trondheim og seinere tollbetjent i Stavanger.
B2. Lorentz Klüwer, f. 1816, død samme år.
B3. Jakob Hersleb Thode Krog Klüwer, født ??, d. 1 825.
B4. Maren Sofie Klüwer, f. 1 820, død samme år.
Jakob Klüwer døde i Trondheim i 1828. Etter rekvisisjon fra skiftekommisæren i hans dødsbo ble Bunes solgt ved auksjon i januar 1829 til Klüwers svoger, løytnant Hartvig Peter Lund. Lund betalte 716 spesidaler 60 skilling for gården. I salget fulgte med plassen Bakken under Karmhus (Bunesbakken) samt 2/7 av sag plassen Hofstadsveet og 1/7 i Lunds sagbruk.
Hartvig Peter Petersen Lund (1796-1859) og Edele Katrine Thode Klüwer (1796-)
Hartvig Peter Lund var født i 1796 i Trondheim og var sønn av koffardikaptein Peter Hartvig Lund og kone Maren Susanna Friil. Han var infanterikaptein av yrke. I 1824 ble han gift med Edele Katrine Thode Klüwer, f. 1796 på Bunes. Edele Katrine var for øvrig tremenning med mor til Hartvig Peter Lund. Edele Katrine Klüwer hadde i 1824 arvet Øver-Hofstad ved delinga av Leksdalsgodset, og Hartvig Peter Lund ble ved giftermålet eier av denne gården. Øver-Hofstad solgte han i 1829, samtidig som han kjøpte Bunes.
Barn:
Bl . Broder Wilhelm Klüwer Lund, f. 1825 på Øver-Hofstad. Gift første gang i 1859 i Snåsa med Henriette Amalie Rynning, datter av sognepresten i Snåsa, Jens Rynning. Gift andre gang i 1870 med Laura Antonie Dyblie fra Orkdal. Broder Wilhelm Lund var fanejunker. I 1857 kjøpte han gården Parnas vestre i Snåsa og hadde den til 1875, da han kjøpte gården Mulstad i Kolvereid og flyttet dit. Han døde der i 1885.
B2. Peter Hartvig Lund, f. 1 826 på Øver-Hofstad, d. 1 890 i Snåsa. Gift i 1 856 med Anne Cathrine Monsdatter Moe, f. 1 826 på Verdalsøra, datter av Mons Eriksen Moe og hustru Maria Mikkelsdatter. Mons Moe kjøpte i 1 8 1 5 gården Lorvoll. Han skal ha hatt flere gårder i Verdal, bl.a. Gudmundhus. Ved sin død i 1842 var Mons Moe oppført som gjestgiver. Peter Hartvig Lund var korpsbørsemaker. I 1 859 kjøpte han gården Aune søndre i Snåsa. Folketellinga for Verdal viser imidlertid at han og familien bodde her i bygda ennå i 1 865, da han er oppført som huseier på Nestvoll lille. Ved neste telling, i 1875, er de bosatt i Snåsa. Ett av deres barn var Hartvig Peter Lund, f. 1 862 på Nestvoll, gift i 1 887 i Snåsa med Elsebe Marie Bokset, f. 1 857. Hartvig Peter Lund ble her i bygda kjent som en tusenkunstner. Han var smed av yrke, og på Reinsvoll ved Fæby bygde han opp et moderne mekanisk verksted.
B3. Harald Hårfagre Lund, f. 1828. Gift i 1856 med Inger Margrete Martinusdatter Moe, f. 1835 på Verdalsøra. Hun var datter av gårdbruker Martinus Monsen Moe på Haugslia. Kona døde i 1883, og Harald Lund ble gift på nytt, med Inger Sellæg, f. 1863. Harald Lund var lensmann i Otterøy og Flatanger og døde i 1 897 som lensmann i Fosnes. B4. Seraphine Miranda Lund, f. 1 830 på Bunes, død samme år. B5. Sophie Margrethe Lund, f. 1832 på Bunes. Gift med Kristian Fredrik Arendorph Wangberg. De bodde på Granåsen gård i Strinda. B6. Nathaniel Friil Colban, f. 1833 på Bunes, død samme år. Gravlagt på Klüwers gravsted.
B7. Edle Catarine Lund, f. 1 834 på Bunes, død samme år. Gravlagt på Klüwers gravsted. B8. Sverre Sterkodder Lund, f. 1 836 på Bunes. Død 1 854.
B9. Håkon Adelstein Lund, f. 1 837 på Bunes. Reiste til USA og døde der i 1 863. Bl O.Christian Friil Lund, f. 1838 på Bunes, d. 1839. Gravlagt på Klüwers gravsted.
Hartvig Peter Lund solgte Bunes til Nordre Trondhjems Amtskommune for 8000 spesidaler i 1856. Amtskommunen tok gården i bruk som landbruksskole med Jakob Lippe Hansen som bestyrer. Lund og familien hans flyttet til Parnas i Snåsa.
Jakob von der Lippe Hansen (1812-1886) og Kristine Hansdatter (1832-)
Barn:
Bl . Sigrid von der Lippe Hansen, f. 1 853 i Stod.
B2. Aslaug von der Lippe Hansen, f. 1854 i Stod. Hun ble gift i Skien med dampskipsfører Ole Tobiassen, f. 1 850 i Skien, og i 1900 hadde de seks barn. B3. Trygve von der Lippe Hansen, f. 1 858 på Bunes. B4. Olaf von der Lippe Hansen, f. 1 863 på Bunes. B5. Ragna Marie von der Lippe Hansen, f. 1 868 på Bunes.
Bunes, sammen med Lund vestre og Røsenget, ble solgt på auksjon til Hans Lund for 4225 spesidaler, skjøte datert 30. april 1870.
Hans Katharinus Bygballe Lund (1838-) og Christiane Antonie Holst (1845-)
Hans Lund var født i 1838 på Hitra. Han var av presteslekta Lund fra Stod. Etter å ha gjennomgått Munkvoll landbruksskole ble han forvalter ved By Brug ved Steinkjer, og kom derfra til Bunes. I 1873 ble han gift i Stiklestad kirke med Christiane Antonie Wessel Holst, f. 1845 i Trondheim, datter av kaptein og gårdbruker på Stiklestad vestre, Wilhelm Christian Wessel Holst, og hustru Sofie (Wilhelm Holst var ordfører i Verdal 1865-71).
Barn:
Bl . Sofie Margrete, f. 1 874 på Bunes, død samme år.
B2. Wilhelmine (Mimi) Sofie, f. 1875 på Bunes. Gift i Kristiania med Arne Berbom,
skipsfører i Otto Thoresens rederi, Oslo.
B3. Margit, f. 1876 på Bunes, d. 1879.
B4. Valborg, f. 1879 i Inderøy. Ugift. Hun var bokholder hos høyesterettsadvokat
Butenschiøn i Oslo.
B5. Arvid, f. 1880 i Inderøy, d. 1883.
B6. Christiane Antonie, f. 1881 i Inderøy. Ugift. Ansatt i Finansdepartementet.
Hans Lund ble på Bunes til 1877, da flyttet han til Inderøy og ble forvalter ved Sundnes Brug og Brenderi. Bunes forpaktet han bort, først til Halvor Olsen Hofstad, som brukte gården til i 1881, da han ble husmann på plassen Brannseggen (se under denne).
Den neste forpakteren på Bunes ble Martin Nilsen Suul.
Martin Nilsen Suul (1848-1934) og Johanna Elisabeth Olsdatter (1852-1921)
Martin (Martinus) Nilsen Suul var født i 1848 i Sulstua østre av foreldre Nils Olsen Sulstuen og kone Maren Olsdatter. født Garnes. I 1882 ble han gift med enke Johanna Elisabeth Olsdatter Sandviken, f. 1852 på Mønsterhaug i Skogn. Hun var datter av Ole Andersen Mønsterhaug, og var enke fra 1878 etter Bernt Eliseus Fredriksen Sundby vestre, f. 1849, som hun ble gift med i 1877. Han drukna i Verdalselva ved Haga 25. juli 1878. Johanna var for øvrig taus hos Mikal Sevaldsen i Sandvika da hun ble gift første gang.
Martin og Johanna kom til Bunes i 1882 og var der til 1886, da de flyttet til Sandvika Fjellstue og overtok som bestyrere der etter Mikal Sevaldsen, mens Mikal Sevaldsen og kona Jonetta samtidig flyttet til Bunes og overtok som forpaktere der.
I 1896 byttet Martin Suul og broren Ole Nilsen Suul bosted og yrke, slik at Martin ble leilending på farsgården Sulstua, mens Ole ble fjellstuemann i Sandvika. Martin Suul døde i Sulstua i 1934.
Barn:
Bl0.Anton Aamo, f. 1881 på Fersdalen. Han var Martins sønn med Marit Andreasdatter Aamo fra Åmoen i Fersdalen. Anton Aamo kom i 1897 som 16-åring til Garnes som skyssgutt og dreng. Han ble seinere handelsbetjent hos Nils Garnes og tok over butikken og dreiv den til 1916. Siden ble han handelsmann i Ulvilla, og fra 1930 filialbestyrer for Verdal Samvirkelags filial i Ulvilla. I 1913 ble han gift med menighetssøster Anette Johansdatter Stene, f. 1 883. Hun var datter av gårdbruker Johan Melhus fra Stene på Inderøya og kone Marta Andreasdtr, f. 1 854 på Fleskhusvald.
B2. Maren Elisabeth, f. 1883 på Bunes. Gift i 1906 med Petter Marius Johansen Stene, f. 1 876 på Steine, sønn av gårdbruker Johan Petersen Stene og hustru Maria Lovise Larsdatter. Gårdbrukere i Steine østre fra 1908.
B3. Mikal Julius, f. 1 885 på Bunes. Ugift. Gårdbruker i Sulstua fra 1919 sammen med broren John Nelius.
B4. Ingeborg Matea, f. 1888 i Sandvika. Gift i 1914 med Erik Eriksson, f. 1882 i
Brattåggen, Kall. Bestyrer av Sandvika fjellstue fra 1923. B5. Nils, f. 1890 i Sandvika, d. 1891 .
B6. Maria Johanne, f. 1892 i Sandvika. Gift i 1916 med Georg Ottosen Moe, f. 1884 i Grong.
B7. John Nelius, f. 1 894 i Sandvika. Gift med Bergljot Anneusdatter Indahl, f. 1 899 på Inndal østre, datter av Anneus Olsen Indahl og kone Gusta Benedikte. Gårdbrukere i Sulstua fra 1919.
Mikal Sevaldsen Sandviken (1823-1886) og jonetta Andersdatter (1821-1916)
Mikal Sevaldsen var født i 1823 på Holme og var sønn av Sevald Jensen Holme og kone Magnhild Olsdatter, født Guddmg. I 1852 gift med Jonetta Andersdatter Gudding, f. 1821 i Skogn. Mikal ogjonetta var først oppsittere på Statens fjellstue på Nybygget i Inns Allmenning, og da den nye mellomriksveien til Melen var anlagt, ble Mikal den første fjellstuemannen i Sandvika. Det var i 1863 eller 1864.
Barn:
Bl. Sefanias, f. 1856 i Nybygget. D. 18658
B2. Anders, f. 1861 i Nybygget. D. samme år.
I 1886 byttet, som nevnt foran, Mikal Sevaldsen gård med Martin Nilsen Suul og flyttet til Bunes. Men Mikal Sevaldsen døde på Bunes allerede samme år. Jonetta bodde på Bunes til hun døde i 1916.
Hans Lund, som fremdeles var eier av Bunes, averterte gården til salgs flere ganger på 1880-tallet. Men ingen kjøpere var interessert før i 1886. Da kjøpte brødrene Martinus og Anders Halset gården for 12000 kroner - skjote datert 14., tinglyst 18. august 1886. Hans Lund flyttet i 1891 fra Inderøy til Kristiania, der han var ansatt som brennevins- og maltkontrollør.
Brødrene Halset opprettet kårkontrakt med enka Jonetta Sandviken. Det var et slags familieforhold mellom Jonetta og Halset-brodrene, idet hun var søster av stefaren deres, Johannes Andersen Halset (se nedenfor).
Martinus Johnsen Halseth (1852-1934) og Ingeborg Anna Ellevsdatter (1858-1952)
Martinus Halseth ble ikke boende lenge på Bunes, idet han i 1891 kjøpte gården Oklan og flyttet dit.
Barn:
Bl. Birgitte, f. 1885 på Lundskin. Gift i 1913 med sitt søskenbarn, lærer Johannes Martinussen Stensli, f. 1883 på Steinslia, sønn av Martinus Ellevsen Stensli og kone Hanna Johannesdatter. (Martinus Stensli var bror av Ingeborg Anna Ellevsdatter Lundskin.) Johannes Stensli var lærer i Volhaugen 19077 920. De hadde to døtre, tvillingene Hildur og Agnes Steinsli, f. 1916.
B2. John, f. 1887 på Bunes. Gift med Ingeborg Johannesdatter Balgård, f. 1900. Gårdbruker på Oklan.
B3. Marta, f. 1 889 på Bunes. Gift med Anton Kristoffersen Lein, f. 1 889. Gårdbruker på Lein østre.
Anders Johnsen Halseth (1850-1907) og Gunhild Anna Johannesdatter (1851-1929)
Anders Johnsen Halseth var født i 1850 på Halset, og var som nevnt foran, bror av Martinus Halseth. Anders Halseth ble i 1886 gift med Gunhild Anna Johannesdatter Kausmo, f. 1851 på Ytterøy. Hun var datter av gårdbruker Johannes Jonassen og kone Maren Anna Rasmusdatter på Kausmo. Gunhild Halseth var utdannet jordmor og praktiserte i bygda i mange år. Hun fortsatte også på privat basis etter at hun ble gift. Men da arbeidet som husmor tok det meste av tida, sluttet hun i jordmoryrket etter noen år.
Barn:
Bl . Berntine, f. 1887. Hun utdannet seg til jordmor og tjenstgjorde i Stjørdalen. Hun var ugift.
B2. Marie, f. 1889. Gift med neste bruker. B3. Johanna, f. 1893. Ugift.
B4. Anna, f. 1896. Gift med Anton Gomo fra Rissa. De hadde gård ved Jonsvatnet ved Trondheim.
B5. Ingeborg, f. 1 889. Gift med Johannes Torsmyr. De bodde på Berkåk, der de dreiv et spiseri.
Etter at mannen døde i 1907, dreiv enka Gunhild Halseth gården til 1914. Da solgte hun til svigersønnen Johan Vikaunet fra Stjørdal for 16000 kroner.
Johan Vikaunet (1891-) og Marie Andersdatter (1889-)
Johan Vikaunet var født i 1891 på Vikaunet i Stjørdal. Han var sønn av gårdbruker Josias Johnsen Vikaunet. I 1914 ble han gift med Mane Andersdatter Halset, f. 1889 på Bunes.
Barn:
Bl. Alf, f. 1915 på Bunes.
B2. Hildur, f. 1917 på Bunes.
B3. Gunvor, f. 1921 på Bunes.
B4. Jorun, f. 1924 i Stjørdal.
Johan Vikaunet førte opp ny driftsbygning på Bunes før han i 1923 solgte gården til Johannes Pedersen By uten tinglyst hjemmel.
Ved salget ble en skogteig kalt "Bunesmarka" holdt tilbake og seinere solgt til Anton Aksnes, som solgte den videre til Landbruksselskapet, som igjen utparsellerte teigen til fire bureisingsbruk.
Johan Vikaunet hadde tenkt å slå seg til i bygda også etter at han solgte gården, ved å ta unna et jordstykke og bygge seg ei stue. Men slik ble det ikke. Han tok med familien og flyttet tilbake til Stjørdal. Svigermora Gunhild Halset ble også med dit. Hun døde i Stjørdal i 1929, men er gravlagt ved Stiklestad kirke.
Johannes By ble ikke lang tid på Bunes, angivelig fordi kona hans ikke fant seg til rette på denne sida av Leksdalsvatnet, og han solgte gården samme år (1923) til agronom Arne Johnsen Voll for kjøpesum 55000 kroner.
Arne Fridtjof Johnsen Voll (1893-1979) og Mathilde Johansdatter Getz, f. Greger (1890-1981)
Arne Voll var født i 1893 i USA og var sønn av John Johnsen Voll og kone Julie Ottmusdatter i Ner-Fåra. Han var gift med enke Mathilde Johansdatter Getz, f. Greger. Hun var enke etter gårdbruker Alf Getz på Stiklestad nordre.
Barn:
Bl . Reidar, f. 1924. Gift med Elisabeth Pettersdatter Bjartnes, f. 1930. De ble brukere på Bunes fra 1957. Reidar Voll startet i 1 966 med produksjon av meitemark under firmanavnet Bunes Spesialkulturer.
B2. Arne jr., f. 1925. Gift med Johanne Louise Myhr, f. 1935. Bosatt i Bjørga. Arne Voll jr. ble i 1957 ansatt som disponent ved det nystartede AS Innherred Teglverk på Stiklestad.