"MALERINNA"
Martha Wilhelmina Marie Landstad
Martha Wilhelmina Marie Landstad, født 1880 i Christiania. Hun var barnebarnet til den kjente salmedikteren Magnus Brostrup Landstad.
Han var kjent for blant annet Norske Folkeviser, 1852/1853 og Landstads kirkesalmebog, 1869. Påbegynt 1852. Landstad etterlot seg omkring 30.000 håndskrevne sider blant annet med innsamlede oppskrifter, skikker, folkeviser og sagn. Omkring 4500 sider av materialet er publisert. Gjennom dette arbeidet reddet han mye folkediktning. Han tok også til orde for vern av materielle kulturminner. Foreldrene til Marie Landstad var Magnus Bostrup Landstad Jr og Elisabeth Petronelle.1
Flyttet ofte
Marie kom til Verdal i 1933, etter at hun tidligere hadde bodd i Oslo-området, på Kongsberg og i Seljord i Telemark. Når hun kom til Verdal dro hun først til Landstad i Volhaugen der bestefaren hennes bodde og kom fra, men fikk raskt til svar at det ikke var plass. Gammelhuset hadde nettopp blitt revet og et nytt hus var under bygging. Husbonden hadde vondt for at han måtte si nei til henne.
Hun fikk i stedet bo i mastua hos Pauline og John Sand på Sandaker. Deretter bodde hun en kort tid i Skjørholmen før hun i 1934-35 flyttet til Rein i Vinne. I 1936 kom hun til Solbergsenget i Volhaugen og var der til hun kom til Melsveet.
Navnet «Malerinna»
Marie Landstad var utdannet maler og gikk for det meste bare under navnet «malerinna». Mens hun bodde hos Sand, betalte hun for oppholdet med å dekorere vegger, tak og delvis inventar. Hun malte rommene i første etasje av huset. Marie bodde selv i en av gårdens småhus mens hun malte huset til Sand. Enkelte av sine verker signerte hun med «Marie Landormstadir», den gammelnorske betegnelsen på Landstad.
Med lett pensel malte hun energisk, og var kjent for å lage trolske bilder med mystiske og til dels mørke motiv. Selv var hun en forsiktig dame som trivdes best sammen med geitene og kattene sine.2
Tiden på Melsveet i Leksdal
Tidligere var det Gustav Musum som bodde på Melsveet, og etter det kom det en familie dit som kalte seg Liamo, men de bodde der bare et par år under krigen. Deretter var heimen i kommunens eie og ble benyttet til bolig for vanskeligstilte. Marie Landstad kom dit i 1942 og kjøpte heimen av Verdal Kommune i 1947 for 2000 kr. Det var Edolf og Åsmund Hestegrei som kjørte Marie og eiendelene hennes med hest til Leksdalen.3
Marie hadde noen geiter som husdyr som hun hadde sammen med seg inne i stua, med den ille lukta som det medførte.
For dem som ikke kjente Marie kunne hun nok fremstå som skremmende og litt rar. Klærne lagde hun av det hun fant, og malte gjerne knapper og bord på lappverket. Hun sydde sammen to gulvmatter og lagde en kjole til seg selv. Marie var heller ikke den flittigste til å ta seg et bad, men derimot brukte hun mye parfyme og smurte seg med mye salve. «Malerinna ble også omtalt som en drømmende dame, barbeint og ofte lettkledd eller ikke kledd i det hele tatt. Salven hun brukte var da trolig for å holde varmen når det ble vinter. Hun hadde også egen produksjon av tobakksplanter som hun brukte til å rulle seg sigaretter.
På tide å flytte
I 1951, da Marie var 71 år gammel fant hun ut at det var på tide å flytte på seg igjen etter 19 år frem og tilbake i Verdal. Hun ga bort hjemmet med et gavebrev til Røde Kors i Verdal, med klausul om at Røde Kors skulle arbeide for å bygge et hjem for bespisning for krigsskadelidte barn og flyttet selv til Vefsn i Nordland, som var hennes mors fødested. Her ble hun i et par år før hun reiste videre til nedlagt og falleferdig sykkelverksted som til alt overmål brant ned – og hun på nytt måtte på søk etter ett nytt hjem. Hennes eneste følge var en geit og en sort katt. Hun døde i Mosjøen i 1956, 75 år gammel.
Røde Kors solgte Melsveet til Asbjørn Lundgren som tok bort det daværende hjemmet og oppførte et nytt hus. I 1963 solgte han hjemmet til Klara Hansine Elnes. Klara var datter av Edvard Marken og Enke etter Ole Teodorsen Elnes.
Kilder:
- https://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Brostrup_Landstad#Publikasjoner
- Heimer og Folk – Leksdalen 1800-1940 – Melsveet s 260
- Fant arven etter «Malerinna» i Verdal - Trønder-Avisa
Bildedryss
Med tillatelse fra Trønder-Avisa - Lars Lilleby Macedo, fikk jeg låne både bildene og noe utdrag fra teksten. I tillegg Trønder-Avisa er det legendene fra Verdalsbilder som står bak denne artikkelen. Eystein Ness og min farfar, Ole Morten Larsen.
