SKOLER

Bunes

Da Hartvig Peter Lund solgte Bunes til Nordre Trondhjems Amtskommune i 1856, tok Amtskommunen tok gården i bruk som landbruksskole. Jakob Lippe Hansen var bestyrer.

Jakob von der Lippe Hansen var født i 1812 i Solum i Telemark. Han var gift med Kristine Hansdatter Haabjørg, f. 1832 i Trondheim.

Jakob von der Lippe Hansen kom til Trøndelag i 1844. Han var da teologisk kandidat og ble huslærer hos prost Berg på Frosta. Da den første landbruksskolen i fylket ble opprettet på By ved Steinkjer i 1850, ble Hansen ansatt som bestyrer for skolen. Skolen holdt til på By i seks år før den i 1856 ble flyttet til Bunes.

Skolen på Bunes ble drevet etter samme plan som på By - med en praktisk-teoretisk undervisning med to års læretid. Men det er trolig at det ble lagt mer vekt på den praktiske delen etter at den kom til Bunes. Som 2. lærer ble ansatt agronom M. Storm, og som praktiske lærere ble delvis benyttet tidligere uteksaminerte elever fra skolen.

Det var harde vilkår for bestyreren. Lønna hans var 1400 spesidaler (tilsvarende ca. 5000 kroner) i året. Av lønna skulle han holde 2. lærer, to håndverksmestre samt skaffe fri kost til lærer og elever. I tillegg skulle bestyreren svare for utgiftene på gården, holde besetning og gårdsredskaper m.m. Til gjengjeld skulle han i tillegg til lønna få avkastningen av gårdsdrifta. Men det var ikke stort, for jorda på Bunes var delvis vassjuk og utpint. Frostsikkert var det heller ikke, og forholdene lå i det hele tatt ikke godt til rette for en landbruksskole på Bunes. I 1860 ble det derfor vedtatt å legge ned skolen på Bunes og i stedet opprette en felles skole for de to Trondhjemsamtene på Rotvoll i Strinda.

KRETSER

Leksdalen ble nå delt inn i tre kretser: 1. Sende krets, med skole på Sende og Fikse. 2. Leksdalen Mellom krets (Lund krets), med skole på Øvre Hofstad, Nedre Hofstad og Nedre Tiller. 3. Dalemark krets, med skole i Dalemark. Haukågrenda hørte også til denne kretsen fram til 1882. Erik Trøgstad var lærer i samtlige kretser til han slutta som lærer i 1874. Han eide Dalemark og bodde der.

I 1882 ble de to nordre kretsene slått sammen til Nord-Leksdal skolekrets. Fra 1905 var navnet Tiller krets. Skolen holdt til i Tiller- og Hofstad-gårdene fram til den nye Nordly skole ble bygd i 1908. Småskolen holdt til på Nedre Hofstad fram til 1910.

Sør-Leksdalen hadde som før nevnt omgangsskole sammen med Leirådalen og Trøgstad fra 1827 til 1860, da det ble fast skole på Sende og seinere på Fikse. I Sør-Leksdalen ble det bygd ny skole i 1914.

I 1856 kjøpte Nordre Trondhjems amtskommune Bunes og brukte den som landbruksskole, med Jakob v. d. Lippe Hansen som bestyrer. Han kjøpte gården i 1860 og drev privat undervisning i noen år.

Det var ikke så mange fra Leksdalen som søkte høyere utdanning i dette tidsrommet. Det var vanskelig av økonomiske grunner, men det var heller ikke vanlig, og heller ikke helt godtatt i bygdemiljøet.

Men ikke så få søkte seg inn på underoffisersskolen. Denne utdanninga var gratis, og elevene hadde også ei lita lønn i skoletida, så de kunne ha penger til toalettsaker og skokrem. Kanskje også til en kopp kaffe av og til.