NORDVIK

Gårdsnummer 74/5

Gården Nordvik er i dag den samme gården vi leser om i bøkene. Det er ikke mye å finne om Nordvik, men jeg tror gården sitter på mye mer historie enn vi vet.

Vi har for eksempel teglverket som lå akkurat her, det er også et mysterium jeg er veldig opptatt av å finne ut mer om.

Lånt av: Verdal Kommune
Lånt av: Verdal Kommune

Utdrag fra

VERDALSBOKA
Heimer og folk - Leksdalen 1800 - 1940

Ved Jørgen Johnsen og Magne Årstadvold

Nordvik var husmannsplass i bare fire år, fra 1895 til 1899. Da ble plassen fradelt Bunes og skyldsatt for 98 øre. Den ble solgt ved skjøte datert 6. august, tinglyst 8. august 1903 til Hans Peter Olaussen Jøsåsvald for 1500 kroner.

Hans Peter Olaussen kom til Nordvik som husmann i 1895. Han kom da fra Øverplassen under Jøsås vestre.

Hans Peter Olaussen Nordvik (1863-1933) og Maren Anna Mikalsdatter (1857-1928)

Hans Peter Olaussen var født i 1863 på Reppe av foreldre, husmann Olaus Halvorsen Jøsåsvald og Elenanna Paulsdatter. Faren var sønn av husmann Halvor Olsen i Jøsåsdalen under Jøsås østre, og mora var datter av rydningsmann Paul Andersen Lillemo fra Lillemoen i Inndalsallmenningen. Foreldrene var i 1865 inderster og i 1875 husmannsfolk på Stuskinsveet under Stuskin vestre. Samme år var Hans Peter gjetergutt i Inndalsallmenningen hos mormora, Sirianna Rasmusdatter.

I 1889 ble Hans Peter, som da var dreng på Halset og kalte seg Halset, gift med Maren Anna Mikalsdatter Tømmeråsvald (Valøya), f. 1857 på Gudmundhusvald. Hun var datter av husmann Mikal Andersen og kone Anne Nilsdatter på Valøya under Tømmeråsen.

Hans og Maren Anna var husmannsfolk på Øverplassen under Jøsås vestre i noen år før de kom til Nordvik.

På Nordvik satte Hans først opp hus på flata like ved elva, men de måtte seinere flyttes p.g.a. at elva ofte flommet inn i husene.

Hans Nordvik var tømmermann av yrke. Da Leksdalens Meien ble startet i 1900, ble han ansatt som maskinist der og hadde trolig denne stillingen til meieriet opphørte i 1917. Han arbeidet også med saging av tømmer, og med skogsarbeid. Han spilte fele og var læremester for andre i faget.

Hans og Maren Anna hadde følgende barn:

B1. Anno Margrete Oiufsdatter, f. 1 879, d. 1 887. Marens datter med Oluf Eskildsen Musumeng.

B2. Gustava Sefaniasdatter, f. 1882. Marens datter med Sefanias Bårdsen Buhaugan, f. 1861 . Gift i 1900 med Ludvig Mikalsen Snausenvald, f.1879. De utvandret i 1902 til Ashby, Minnesota.

B3. Oline Hansdatter, f.1890. Ugift. Hun var både skogskokke og selskapskokke og var også ofte til hjelp ved og etter barnefødsler.

B4. Mikal Hansen, f. 1894. Han ble neste bruker på Nordvik.

B5. Hanna Hansdatter, f. 1897, d. 1898.

B6. Marie Hansdatter, f.1897, død samme år. Tvilling med Hanna.

I tillegg til sine egne barn tok Hans og Maren seg også av andre sine barn.

Hedvig Molden, f. 1922 og Einar Dillan, f. 1925, som begge var barnebarn av Hans' søster Hanna Olausdatter Jøsås, vokste opp på Nordvik etter at mora deres døde i 1929. Det samme gjaldt også Magnus Bjartnes og Kristine Bjørneberg, f. 1916.

Kristine var bare lita jente da Hans og Maren hentet henne på meieriet i Leksdalen. De tullet en filt rundt henne og bar henne hvert sitt stykke fram til Nordvik. Mor til Kristine var Else Pettersen fra Sortland, som var meierske ved Leksdalens Meieri. Hun forlot bygda da hun ble gift med en Tågvold, som var gårdskar på Solheim. De skal ha bosatt seg på Oppdal.

I 1926 solgte Hans Nordvik gården til sønnen Mikal Hansen for 10000 kroner, skjøtet datert 26. februar, tinglyst 16. mars 1926.

Mikal Hansen var ugift. Ved siden av at han dreiv sin egen gård, var han gårdsarbeider på Bunes og skogsarbeider. Han solgte Nordvik i 1940 til Johan Jakobsen for 7000 kroner, skjøtet datert 8. september, tinglyst 2. november 1940.

Johan Jakobsen var gift med Kristine Bjørneberg, pleiedattera til Hans og Maren Nordvik.